I juni er Oslo himmel klar, og solen kaster et gyldent skimmer over Tøyenparken. Den 14. juni ble den årlige Tøyenkulturfestivalen feiret under en blå himmel, hvor ulike kulturer møttes. Barna fra Snow Angel Multicultural Exchange Association tilførte denne mangfoldige festen et vakkert kinesisk preg med sin livlige dans og rene sang.
Barnlig glede: «Hvor er våren?»
De små danserne fra Snøengel Fk danset i broderte nasjonaldrakter som livlige skjærer til melodien «Hvor er våren?». De fem år gamle barna utførte dansen med presisjon og strålende smil, og vant hjertene til publikum. Da de danset i en ring, var de som små fugler som feiret vårens glede, og fikk til og med de minste i publikum til å klappe og danse med.
Ungdommelig eleganse: Moderne dans med klassisk touch
De større barna fra Snøengel Fk presenterte en moderne dans med klassiske elementer. Med uttrykksfulle bevegelser viste de frem en vakker blanding av tradisjonell kinesisk og moderne estetikk. Årevis med trening ga dansen deres både ungdommelig spenst og profesjonell klasse. Svingende armer som pilegrener og hoftende sprang – hver bevegelse uttrykte deres lidenskap for dans. Publikum svarte med varme applauser.
Englestemmer: «To tigre» og «Vårmorgen»
Koropptredenen var en av høydepunktene. Først sang barna den livlige «To tigre», en melodi som fikk mange i publikum til å klappe med. Deretter fremførte de «Vårmorgen», en klassisk kinesisk dikt tonesatt til vakker musikk. Det mest rørende øyeblikket var da en autistisk gutt, med hjelp fra lærere og medelever, modig stilte seg på scenen og sang hele sangen – selv om stemmen var liten. Applausen som fulgte, var et minne om hvor viktig inkludering er i kulturutveksling.
Mat som kulturambassadør: Smaker som forbinder
I festivalens marked var Snøengel Fk stand alltid full av liv. Lukten av vårruller og dumplings tiltrakk seg mange, og utenlandske gjester smilte bredt etter en bit av kylling- og purreløksfyllet. «Er dette den berømte ‘lykkes smak’?» spurte en. Maten ble et kulturuttrykk som ikke trengte oversettelse, og frivillige ble «kulturutsendinger» som delte varme og glede.
Festivalen endte i latter og glede, men minnene om dansende barn, rene stemmer og en gutt som til slutt løftet hodet, vil blomstre i denne inkluderende byen. Som en forelder sa: «I dag delte vi ikke bare kultur, men så også hvordan kjærlighet får forskjeller til å skinne.»
Spesiell takk
Med et ordtak om «hvitt snø reflekterer regnbuen» vil vi takke alle som løftet denne kulturelle himmelen:
- Foreldrene, som jord som nærer
- Lærerne, som gartnere som beskjærer
- Frivillige, som rennende vann som gir liv
- Styret, som lys som viser vei
Og takk til dere som med godhet gjør hvert kulturmøte til et «gyldent øyeblikk».
